Norskoppgave,bokanmeldelse

Jonas av Bjørneboe.

Anettesjblogg

Anettesjblogg

Anettesjblogg

Refleksjon over norskopplegg i praksis

På Killingrud der jeg er i praaksis møter vi et høyere faglig nivå enn alle andre i klasssen siden vi er i niende klasse. Dette har gitt oss mer arbeid med å sette oss i i forskjellige fagområder. Norsk er et fag jeg interesserer ,meg for og det var derfor gøy å kunne undervise selv. Det flotte med å være i niende klasse er at det går an å få så fine dialoger med klassen. De har modnet og har egne meninger rundt tema, derfor kan man starte diskusjoner med dem. Noe jeg ser som viktig er at de får reflektere rundt tema som blir tatt opp og får gjøre seg opp sine meninger rundt norsk språk og historie. Fortellinger, noveller og romaner er en opplevelse og alle tolker og får ulike inntrykk når de leser. Ved å prate rundt tema kan man belyse motiv, handling og personskildring og sammen oppleve sider man kanskje ikke selv hadde tenkt over.
Timene på Killingrud varer over en klokketime. Dette ser jeg både positive og negative sider ved. Elevene kan være slitne og ukonsentrerte og vanskelige å motivere for å holde på i en time. Samtidig er det jo flott at man her rekker å gå mer i dybden av det de trenger å lære mer om.
Elevene skulle ha om Jødinnen, en fortelling av Wellhaven. Denne timen skulle jeg dele med min medstudent. Vi fikk tips om et opplegg som en av de andre lærerne hadde hatt om temaet i en annen klasse. Det var å lese teksten høyt for elevene, de skulle skrive stikkord og etterpå gå sammen i grupper og skrive ned et referat sammen.
Forarbeidet bestod i å "oversette" teksten slik at elevene ville forstå hva vi leste opp. Det var utfordrende fordi mye av det var ord vi selv aldri hadde hørt om, men moro å få frisket opp hukommelsen. Vi bestemte oss også på forhånd hvordan vi skulle dele inn i grupper for å ungå problemer rundt dette.
Da vi leste høyt fulgte elevene med og en slik historie må leses med innlevelse. Den kan være ganske vanskelig å henge med på for en uinteressert niendeklassing, de færreste av dem viser stor interesse for norskfaget. Det var fint å se at jeg kunne fenge dem med lesingen. Elevene noterte også endel. Da vi hadde lest fikk de litt tid til å reflektere over fortellingen og skrive ned fler stikkord. Vi kunne observere at det var stor forskjell på hvor mye de hadde notert ned. Da de ble satt i grupper var alle klar over hva de skulle gjøre, så arbeidsoppgaven var gitt klart.
De jobbet bra og det var her også stor forskjell på hvor mye de hadde fått med seg.Vi gikk rundt og veiledet de og stilte spørsmål slik at de kunne reflektere videre når de stoppet litt opp. Noen ga en detaljert gjenfortelling, det var gjerne de gruppene som var dominert av jenter. Guttene var mer opptatt av detaljer og brukte dette til å skape historien om igjen. Det som slo meg var at alle hadde hengt seg opp i de samme detaljene, det mest dramatiske og noen ord som var litt spesielle. Dette sier meg at elevene har en interesse for det som er spesielt og mener at dette er viktig i historien. Språket de brukte var nært deres eget, bortsett fra de fremmede ordene de hadde merket seg.
Vi samlet inn oppgavene etterpå og leste. Variasjonen var altså stor, noen var meget detaljerte, de hadde utfyllende språk og gode setninger. De korteste bestod av enkelt språk, korte setninger og kun de viktigste delene av historien.
Etter som vi leste historien bare en gang, syns jeg resultatet var bra med tanke på hva de hadde fått med seg jevnt over klassen. Ville vi oppnå at de skulle være mer detaljerte kunne vi en annen gang lest historien en gang til. Vi kunne fordelt gruppene litt jevnere mellom gutter og jenter, men vi delte slik de satt og da ble det mye jente og gutte grupper, det hadde antakeligvis gitt likere historier for da kunne de utfyllt hverandre. En morsom observasjon. Ofte blir jentene sett på som flinkere til å lese og skrive enn gutta, men i denne klassen er det fler jenter med lese og skrivevansker. Det var derfor gøy å se at samarbeide om tekst gir et mer variert resultat.
Lese og skrivevansker er noe jeg vil se nærmere på i neste praksisperiode i forhold til oppfølging av lese og skriveopplæring.

Anettesjblogg

Refleksjon over norskundervisning i praksis 1

Refleksjon over norskuka

Vi kommuniserer på flere plan hele tiden. Hver dag formidler vi budskap enten det er via tekstmelding, internett, dialoger eller forelesninger. Det er ikke ofte vi stopper opp og tenker etter hvorfor eller hvordan vi kommuniserer som vi gjør.
Selv husker jeg ikke hvordan eller når jeg begynte å lese. Det var spennende og moro å få utforske en helt ny verden. Kanskje husker jeg det ikke fordi jeg aldri hadde noe problemer med å lære å lese og skrive selv.
Nesten all undervisning i skolen går ut på muntlig dialog mellom elever og lærer. Det er helt elementært at en lærer er klar over hva som er god kommunikasjon og hvordan han skal nå fram til elevene. Det gjelder også å ha kjennskap til forskjellige tilnærmingsmåter for å kunne prøve ut hva som fungerer for din klasse.
Det muntlige språket i klasserommet markerer hvem vi er og hvor vi kommer fra, før i tiden indikerte dette hvilket sosialt lag man tilhørte, men nå er det ikke så tydelig å høre hvor folk kommer fra ved å høre etter på språket, mye mer er tatt opp i de forskjellige sosiolekter på tvers av dialekter. Men, dialekter setter fortsatt altså et klart skille til hvilken landsdel du kommer fra. I klasserommet skal det utvikles en felles kommunikasjon mellom lærer og elever på et plan der alle blir forstått.
Alle stiller med ulike forutsetninger, derfor blir det helt nødvendig for en lærer å ha en forståelse for hvorfor ting er som de er, basiskunnskaper om fonologi. Dette ser jeg viktigheten av etter denne norskuka.
Siden jeg selv ikke husker den første lese og skriveopplæringen min, skjønner jeg nå hvorfor barna har nytte av å se sammenhengen mellom tale og skrift, f.eks ved å skrive ned det barna sier og repetere muntlig.
Å være lærer i et klasserom kan sammenlignes med å være skuespiller på en scene, man må være tydelig og markert og aldri utelukke publikum fra dialogen.
Tavlen er et møtepunkt for det muntlige og skriftlige språket i et klasserom og brukes hyppig til å formidle budskap. Men, skal læringsprosessen for elevene gå riktig for seg er det også viktig at læreren er flink til å terpe på den muntlige artikulasjonen både hos seg selv og elevene. Jeg syns det var et godt tips vi fikk da vi var på Briskeby kompetansesenter for døve å omformulere framfor å gjenta den samme setningen. Selvom budskapet er det samme kan det være formidlingen som er uklar, dette er også nødvendig for elevene å lære seg. Da vil de bli gode til å kommunisere, noe som er helt nødvendig for fremtiden deres.

Da er også jeg oppdatert

Er dette kult eller hva

Hei og velkommen til asibasi, som jeg ikke fikk hete, sin blogg!